Henriette 
-
Hei!
Jeg har noen spørsmål ang. avskoing av hest jeg håper du vil/kan svare på.
Jeg har tenkt å få av skoa på hesten min nå i løpet av året, men er litt usikker på når jeg bør gjøre det. Jeg har forhørt meg både med forskjellige fagfolk og eiere av velfungerende barfothester, men vil forhøre meg med så mange som mulig.
Hesten min er en 14 år gammel varmblods vallak og har gått hele livet med sko. Han har slitt mye med dårlig hovvegg alle årene jeg har kjent han(nesten 4 år) og har fått høre av forskjellige hovslagere(Merk: hovslagere, og ikke hovtrimmer.) at han ikke bør gå uten sko. Min mening er at de som «ikke kan gå uten sko», er de som kanskje trenger det mest. Men siden kvaliteten på hovveggen går veldig opp og ned(avhenger mye av årstid og vått/tørt vær) er jeg litt usikker på når på året det vil være best for han/høvene å få av skoene?
Jeg spør fordi jeg aldri har vært borti avskoing av hest før. Er vandt med barfot hester fra før, men aldri hatt mulighet til å avsko en hest.
Jeg håper virkelig du har noen fornuftige svar/meninger om saken.-
Nesgaarden Hei Henriette,
Dårlig hovvegg kan ha mange årsaker. Og jeg skal ikke gå inn på noen av dem, men bare konstatere at det ofte har med skoingen å gjøre. Skoene gir som kjent mye randbelastning og hesten vil instinktivt redusere den for å unngå at den øker ytterligere. Den vil også redusere kvaliteten på hovveggen for at den lettere skal kvitte seg med randbelastning ved at den brekker av. Jeg er derfor helt enig i din konklusjon om at den trenger å få gå uten sko (få mindre randbelastning).
De aller fleste jeg kjenner mener vinteren er den beste tiden å sko av en hest. Hvorfor det er slik, er det flere meninger om, basert på erfaringer. Så vidt meg bekjent finnes ingen forskning som kan dokumentere det, men jeg kan nevne noen forhold jeg tror kan være årsak til at dette er blitt oppfatningen.
Fordi underlag av snø og is gir kaldere høver, kan dette være med på å sette ned følsomheten i høvene slik at smerte forbundet med at ny blodsirkulasjon blir i gangsatt, ikke blir så stor. Du rett og slett får en dempende nedisingseffekt av en innflammasjon.
Snø er renere og lavere temperaturer gir et mindre smittepress til høvene enn ‘sommerføre’.
Hvis hesten får bevege seg på snø, og ikke is, vil den få mindre randbelastning men det kommer an på hvordan oppstallingen er. Ofte blir det kjøpt brodda boots med innleggsåler for å redusere punktbelastning, og dette gir stor komfort for hesten og mye bevegelse.
Høvenen får generelt sett null slitasje på vinterføre. Men de vokser også seinere på grunn av kulden. Kommer selvsagt an på hvilket klima du har.
Hvis hesten går ute og det er kaldt, vil den generelt sett bevege seg mer enn om den har et varmt klima. Forutsatt at den ikke må slite med glatte underlag. Er det glatt vil det fort bli mindre bevegelse. Boots er derfor ofte mer nødvendig vinterstid enn sommerstid.
Ofte er hesten ‘avhengig’ av litt randbelastning for at overgangen ikke skal bli for brå. Gjør du den barfot om sommeren og ønsker å bruke den på annet enn dyrkamark, blir det den har av hovvegg ofte slitt veldig for ned og den begynner å tillegg å slite på en såle som også er tynn, da har du veldig fort en svært så sårbeint hest. Selv om det er uproblematisk å unngå dette ved bruk av boots og bevisste valg av underlag, blir dette ofte i praksis en negativ faktor. På vinterstid får du lite og ingen slitasje og kan regulere dette letter, noe som kan bli avgjørende for om noen hesteeiere faktisk klarer overgangen:).
Håper dette ga deg noen svar, men kom gjerne med flere spørsmål:) -
Henriette Tusen takk for langt, og godt begrunnet svar Da har jeg også et spørsmål ang. boots til deg. Jeg regner med at hestens hov vil forandre seg noe i form/størrelse fra med en gang den er avskodd, og til det har gått litt tid. Er det dumt å kjøpe boots med en gang skoene er tatt av? Hesten min kan bli veldig ustø på glatt føre(det er vel sikkert en tilvenningssak når broddede sko kommer av), og når det blir mildere ute kommer det gjerne ganske mye is på stallen vår, både uteområdene, ridebane og veiene rundt i området. Eller tror du hesten vil klare seg uten boots til hovene har blitt «slik de skal være»?
-
Nesgaarden Du svarer egentlig på spørsmålet ditt selv:) Det er avgjørende at hesten får være komfortabel med de nylig avskodde høvene og har du det glatt i oppstalling eller buk, da trenger du brodda eller pigga boots på alle fire høvene. Det er en fordel da med boots du kan ha såle i, og som tar det du måtte finne er best av såler. Har den hovform som passer Simple, er det den du har best muligheter med i så måte. Anbefalingen på innleggsåler er nålefilt eller annen filt eller fiber i opp til 4 mm tykkelse. Dette fungerer etter min mening bedre enn de padsene som podusentene har til sine boots. Ta en tur innom en teppelegger eller en butikk som selger golvbelegg. Du kan slumpe borti ei remse på 10 meter med nålefilt som er akkurat den tykkelsen og størrelsen du trenger og denne kan du klippe til innersåler av til både deg og hesten og den får du gratis:)
-
Henriette Ok, anbefaler du at en hest bør å gå med boots kun under trening(i begynnelsen) og la den få stå uten og venne seg til underlag når den står ute i luftegård/på boks? Og som jeg egentlig mente(Er veldig dårlig til å formulere meg :P), er det stor sannsynlighet for at hesten vil vokse fra bootsene når den har gått barfot en stund?
-
Henriette Forresten, hva slags funksjon har egentlig innleggsåler fremfor å ikke bruke innleggsåler?
-
Nesgaarden Det må være underlaget som avgjør hvorvidt hesten bør bruke boots eller ikke. Som en hovedregel bør hesten få gå og stå barfot, men hvilket underlag har den da? Står den på en bedding vet du at den står uten randbelastning fordi hovranden vil synke ned i underlaget og avlaste seg selv. Trener du i en ridehall, må du vurdere dette underlaget, og selv om det da er mykt og avlaste hovranden, vil det kunna slite både hovrand og hovsåler så den blir sårbeint av den grunn, og da unngår du det ved å bruke boots med innleggsåle. Innleggsåle i fibermateriale er det for å gi stimulit til følereceptorene hoven har i strålen og for å utligne evt. randbelastning eller punktbelastning fra brodder montert i bootsene. Boots uten innleggsåler er et flatt og hardt underlg som hesten transporterer med seg. Det hindrer slitasje og gir beskyttelse for følsomme såler. Hvis hesten blir nødt til å stå på et hardt underlag er det positivt for den å få stå på fiber. Foreksempel nålefilt. Det at den også føler et underlag fremmer utvikling av høvene mer enn en glatt hard flate som gir ens stimuli. Du bør tenke ‘stimuli’ – ‘stimuli’ – ‘stimuli’ om du ønsker å utvikle høvene til å tåle barfotgang. Det betyr så mye bevegelse som den tåler hele tiden – uten at den provoserer fram inflammasjoner som blir patologiske. Vi vet ikke, men mye tyder på at bare litt innflammasjon er positivt, men for mye er alltid negativt.
-
Henriette Luftegården som hesten står i er omtrent halvveis gjørme(når det er vått sant nok, men det er vel ofte vått i Norge), og halvveis tørt, gruset underlag. Fôrstasjonen står midt mellom tørt/vått underlag så hestene har mulighet til å stå på tørt uansett. Inne i boks står han på flis. Og vi trener på utendørs bane med vanlig sand, eller i ulendt terreng i skogen.
-
Nesgaarden Vann er normalt ikke noe problem for hestehoven men vann med forurensninger skaper osmotisk uttørring i varierende grad. Vann med kjemikalier gir andre effekter alt etter hva det er. Gjørme slik du finner den i en luftegård for hest er vanligvis en dårlig kombinasjon, fordi den som regel både tørrer ut hornet og åpner det opp for nedbryterorganismer. En hest kan vasse i myra (svakt sur men ren) hele dagen uten at dette svekker hovhornet vesentlig mens bare et par timer i en gjørmete luftegård kan være patologisk. Hvis målet er å få en velfungerende barfothest så blir luftegårdsgjørmen kanskje det du bør prioritere høyest å få kontroll på.
-
Henriette Ok, hva med sommerbeite? Hesten står på beite fra ca begynnelsen av juni til så langt beitesesongen holder, da gjerne i september. Norske somrer er jo gjerne våte, og da blir også beitet vått/gjørmete. Har dette samme «effekt» som luftegårdsgjørme, eller er det ikke et like stort problem? Nå er det riktignok ikke snakk om store mengder med gjørme på beitet, men det blir jo vått etter regn.
-
Nesgaarden Jeg tror – uten å vite – at det er mangel på frihet til naturlig atferd og graden av kjemikalier og smitteorganismer i gjørmen som avgjør hvor negativ den blir for hovhelsen. Det er ofte referert til de Franske Camarque hestene, som lever i et svært vått sumpområde og som ikke har hovproblemer av den grunn.
Jeg vil gjerne linke til en blogg som gir mye god info om hva hoven fra naturen er skapt for å taklehttp://www.soulfulequine.com/how-to-use-horse-watering-behavior-for-powerful-natural-boarding/
Understanding more about horse watering behavior can assist you when creating your own natural boarding arrangement. -
Nesgaarden Men for din hest som har vært skodd i 14 år, kan det ta lang tid før du kan forvente samme grad av sunn hovhelse. Du blir avhengig av å bruke boots for å beskytte høvene mot slitasje når hesten brukes på skarpe og flate underlag. Hestehovens egnethet i et gitt miljø er alltid avhengig av at den er gitt en mulighet til å tilpasse seg det miljøet den skal fungere i. Din hests høver har tilpasset seg jernsko i 14 år og den må derfor bli gitt tid til å tilpasse seg det nye ‘miljøet’ som barfot innebærer. Hvor lang tid avhenger også i stor grad av utgangspunktet, og det kan være svært forskjellig fra hest til hest avhengig av hvor godt og hyppigt hovstell den har fått opp igjennom og hvor mye skader den har å drasse på.
-
Henriette Takk for interessant link! jeg er godt klar over at det vil kreve mye tid å få en velfungerende barfothest, men er like sikker på at det kommer til å være verdt det mem kan du utdype deg mer med hva du mener når du sier «skarpe og flate underlag» ?
-
Nesgaarden Det skal jeg gjøre med glede, men trenger da litt mer tid enn det jeg har nå. Fortsettelse følger…
-
Nesgaarden Hestehoven har utviklet seg på det som har vært naturlige underlag for den gjennom titusener av år. Kanskje mer enn hundre tusen år. Dette har vært steppelandskaper, halvørkener og savanner, og i hovesak forvitra stein, sand og jord med partikkelstruktur slitt og bearbeidet av vind, vann og vær. Slike naturlige løsmasser er i hovedsak lite skarpe. Du kan gå på dem barbeint uten herding og du synker ofte litt ned i dem slik at de fordeler trykk over hele fotbasen eller hovbasen. Selvsagt fantes det fjell og stein, flate og ujevne faste underlag og skarpe underlag som lavastein, men disse var ikke de områdene hesten levde på det meste av tiden.
Så begynte menneskene å temme og bruke hesten, og det gikk fint så lenge den fikk oppstalling i nye friske hegn og fikk bli brukt på naturlige underlag. Men så bygde menneskene byer og la stein, pukk og borlegging langs ferdselsårene for å gjøre dem egna for hjul, og da gikk det ikke like greit. Hestens hov var utviklet konkav under for å fungere optimalt på løsmasser, og det var en dårlig utvikling i forhold til det menneskene ville ha, nemlig flate har de underlag. For å få masser til å sette seg godt langs ferdselsårene, var det nyelig knuste steinmasser som satte seg best, og dette var heller ikke noe hestehoven var konstruert for. Den var konstruert for å komprimere hornet i hovbasen til horntræler og det var ikke mulig når hornet bare ble slitt vekk av den nyknuste skarpe steinen de måtte bevege seg på. Både flatt og skarpt var faktorer som hestens utviklingshistorie ikke hadde hatt som avgjørende overlevelsesfaktorer, og som nå krevde tiltak. Og det var nok ikke lenge med denne problematikken før det ble prøvd ut forskjellige former for slitasjebeskyttelse for hestebeina. Når jernet kom, var jernskoen en fremragende beskyttelse, og de problemene den skapte var uvesentlige så lenge de gjore det mulig å bruke hesten på flatt og skarpt underlag.
Flatt er problematisk for en hestehov fordi flatsliteing eller flat belastning gir ensidig randbelastning og slitasje ved hovranden og i sålen ved lamellranden. Når hoven flatslipes blir hesten såleøm og får lett separasjoner når forbindelsen mellom hovvegg og såle (lamellranden) blir for kort. Skapt gir mer slitasje. Virker som en rasp og øker problematikken med flatslitasje på konkav hovform. Derfor er dette det du mest av alt skal bruke boots for å unngå. -
Henriette Aha, da forstår jeg Men er det slik at hesten, uavhengig av hvor lenge/hvor godt vandt den er med å gå barfot, bør bruke boots på slike underlag?
-
Nesgaarden Det kommer an på hovens tilstand. Noen ganger ønsker du å få slitt ned hovranden, og hvis hestens høver er i balanse, kan du bruke slike underlag for å gjøre den hovtrimmen du ellers hadde blitt nødt til å gjøre med hovraspen:) Men som en generell regel er det fortrinnsvis underlag som flatsliper høvene du skal bruke boots på. På alt av naturlige underlag vil boots faktisk hindre hoven i å utvikle sin kapasitet.
-
Henriette Tusen takk for mange gode svar altså! Tror jeg har fått svar på det jeg lurer på Du skal ikke se bort i fra at du får tilsendt noen målebilder til boots av oss i nærmeste fremtid
-
Nesgaarden Takk skal du ha. Det var du som stilte de gode spørsmålene:) Så gode at jeg kan tenke meg å legge på noen bilder og lage en liten post på Nesgaardens Blogghttp://nesgarden.no/ av denne tråden. Med din tillatelse selvsagt:) Får jeg den?
-
Henriette Fretheim Viksløkken Klart det! Sikkert mange som lurer på ting rundt dette temaet
-
Nesgaarden Flott – da blir det en ny lapp i ‘Jobbeglasset’
-
