En Strategi for hovrøkt i Overgangsperioden

Det er to vanlige årsaker til at hester blir sårbeinte når du tar av dem skoene:

1) Om du tynner områder med solid eller “levende” såle (og da mener jeg ikke det å skrape av løse flak og kalkaktig materiale med en hovrenser) vil mange hester bli sårbeinte inntil sålen er grodd tilbake til sin fulle tykkelse. Sålen gror gjennomsnittlig med 3 mm. i måneden, og er normalt bare 1 cm. tykk.

Denne typen sårbeinthet kan du unngå ved ikke å tynne i den levende sålen.

2) Hester som har hatt sko over et år eller mer, har normalt skader i lamellskiktet forårsaket av nedsatt blodsirkulasjon inne i hoven. Det skadete lamellskiktet gir etter for trykket og strekker seg, og gjør det mulig for hovbeinet å trykke ned på sålelærhuden. Dette fører til en kronisk inflammasjon i sålelærhuden, og hesten blir sårbeint på skarpt underlag. Slike høver forblir såre på skarpt underlag inntil lamellskiktet “strammer seg opp”, noe som vanligvis tar et år under optimale forhold. Dette tar et år fordi det egentlig ikke skjer noen oppstramming av de gamle lamellene, men at det først skjer når det har dannet seg helt nye lameller.

Her er et tverrsnittdiagram gjennom en hov med stramt lamellskikt (venstre), og en hov med strukket lamellskikt (høyre). Hovbeinet synker ned på sålelærhuden og forårsaker en inflammasjon. (de grå skyggene er feil fra illustratøren:)

Denne typen sårbeinthet vil være til stede inntil lamellene har “strammet seg opp”. Du kan ta hensyn til hesten ved ikke å ri på skarpt underlag, eller ved å bruke hovkalosjer (hoof boots) gjennom overgangsperioden. Bruk trimmingsstrategien under for å hjelpe lamellskiktet til å “stramme seg opp”.

Å legge grus i hestens luftegård for å herde høvene, vil ikke fungere. Kun et strammere lamellskikt vil avhjelpe denne typen sårbeinthet.

Bruk av iodine (jod) eller annen behandling for å “herde” sålen vil ikke fungere. Problemet er ikke sålen i seg sev, men den inflammerte lærhuden som produserer sålen og er øm.


Pete og Annette har en ”trail string” bestående av fra 25 til 30 hester. Omkring 1/3 av disse hestene er innkjøpt forfangne, og er blitt rehabilitert av dem selv. I tillegg har de ansvar for trimming av 350 andre lokale hester.

Når Rameys hørte om barfot for flere år siden, trakk de av skoene på turhestene og lærte hvordan de skulle trimme høvene på dem. Fordi de gjerne ville holde hestene i arbeid (dette var levebrødet), gjorde de en masse prøving og feiling for å finne ut hvordan de skulle få til denne overgangen uten at hestene ble sårbeinte.

Pete bruker ”the Swiss Horse Boot” på de rehabiliterte hestene etter hvert som de gradvis blir satt i arbeid. Han mener at boots bør være ”en fast del av barfotgangen for de fleste individuelle hesteeiere. Dette fordi:

1) de fleste oppstallede hester får for lite mosjon til å holde høvene i topp forfatning,

2) mange barfothester holdes på myke underlag (beiter, strø), og blir leilighetsvis ridd eller kjørt på steinete underlag som høvene ikke er herdet for.

Her er beina til noen av Rameys` hester. Alle bildene viser høyre frambein for sammenligningens skyld, og var trimmet 3 til 4 uker før bildene ble tatt. (Kommentarer står under bildene)


George har vært skodd i mange år, og hans hælparti er gradvis i ferd med å utvide seg igjen.

Jim, med en alder på 37. Pete har fiffet litt på hans høver, noe du kan se som lysere partiene i noen områder. Jeg har ridd Jim på et turritt, han holdt følge med de andre i godt humør, og galopperte uten problem over skarpe underlag.

Sett forfra kan du se en svak sleng som utvikler seg I drakten på ene siden. Pete vil gjøre noe med dette ved neste trimming, for å hindre at slengen utvider seg mer. Han vil da også kikke nærmere på beinas balansering, for å finne ut hvorfor hoven slenger der.

Marlon Wayne, 4 år gammel  arbeidshest som aldri har vært skodd. Legg merke til bredden på stråle og baller. Beina hans vil fortsette å vokse i nok et par år, til han når vekta si som fullvoksen.


Den minimale sårbeinthets strategi

 

Dette er strategien Pete og Annette Ramey utviklet for å holde turhestene sine i arbeid.

Overgangsperioden blir definert som: Tiden fra du trekker av skoene, og til lamellskiktet strammer seg opp og trekker hovbeinet opp i sin sunne posisjon høyt inne i hovkapselen. Overgangen er ferdig når hesten går “upåvirket” på skarpt underlag, og sålen igjen har fått sin normale konkavitet.

En trimmingsstrategi er en bestemt fremgangsmåte for å nå målet, som er en sunn barfot hov. Du gir da høyest prioritet til de deler av trimmen som hjelper hoven best til å nå dette målet. Du vil også redusere eller unngå deler av trimmen som hindrer denne prioriteten.

 

Pete og Annette endte opp med integrering av lamellranden, som høyeste prioritet, fordi de fant at den strategien minimerte sårbeinthet og tillot sunne hester å gå raskt tilbake til arbeid etter å ha tatt av dem skoene

Til sammenligning: Dr. Strasser gir som oftest prioritet til maksimering av hovmekanismen i sin helingsstrategi. Og hun vektlegger bestemte deler av trimmingen for å støtte dette. Imidlertid kan hennes trim tilpasses alle behov, basert på kravene til den individuelle hoven og terrenget den skal fungere i. Du kan også modifisere en Strassertrim etter anvisningene på denne siden, hvis du bestemmer deg for å gi prioritet til rehabilitering av lamellranden.

Et av problemene med en strategi basert på mye hovmekanisme, er at lamellranden kan bli utsatt for separasjonskrefter den ikke kan håndtere. Derfor ser en ofte som resultat når ukyndige utfører slik trimming, en nedtrykt såle (flat) og eventuell forfangenhetssituasjon.


Back-to-work strategien inkluderer punktene under:

1) Lamellranden.

Lamellranden er produsert fra lamellærhuden (det svampaktige blodfylte laget som dekker hovbeinets overflate). Lamellene holder hovbeinet fast oppe i hovkapselen. De ligner skivene under en skivesopp og vi kan tenke oss at skivene går fra kronlærhuden og ender i den synlige lamellranden under hoven. Det sitter et sett på hovkapselen (de usensitive), og et sett på hovbeinets lærhud (de sensitive). Disse to settene med lameller griper inn i hverandre og utgjør sammen en sterk forbindelse mellom hovbein og hovkapsel.

Her er ser du inn i en hovkapsel, hvor du kan se de insensitive lamellene på innsiden av hovkapselen. De svarte flekkene langs kronranden er pigment. Dette er en stripete hov.

Her er en hov som delt på langs. Den viser hvordan hovbeinet står i hovkapselen. Du se også hvordan elastiske puten ligger under hvelvingen i hovbeinet og festepunktet for dype bøyesenen, og skjuler hovbeinsforlengelsen.


Under hoven  er lamellranden ofte gulaktig eller farget litt rosa. Noe som forårsakes av blodserum som siver inn i lamellene når de strekkes. En separert lamellrand er ofte mørk med forurensninger eller rett og slett en stor sprekk.

Det vi ofte ser som en hvit linje, er i realiteten vannlinjen, et pigmentløst skikt av hovveggen, som ligger rett utenfor lamellranden. I en naturlig slitt hov, er det vannlinjen som utgjør hovranden (berører bakken ved flatt underlag).

Når du tar skoene av en hest, er som oftest lamellranden strukket eller separert. Helsetilstanden til lamellskiktet er dårlig på grunn av lengre tid med næringsmangel. Lav blodgjennomstømming = lav metabolisme = dårlig kvalitet på lamellene i en skodd hest.

Her er et bilde av separasjon i lamellranden hele veien rundt. Hovveggen ser tynnere ut enn den egentlig er fordi den er blitt rundet av med mustang roll.


Du kan se at sålen er tilnærmet flat. Det tyder på at hovbeinet mangler stram forbindelse i lamellskiktet, og trykker ned på sålen. For sammenligning kan du se på bildet av islandshesten som kommer etter det under.

Her er en annen hov med separasjon av lamellranden. Du kan tydelig se åpningen mellom hovveggen og sålen til høyre, og hvordan sammenpresset møkk har fylt opp på venstre side. 


Når lamellranden er strukket, vil trykk fra underlaget på hovveggen føles som ømt og smertefullt. For hestens komfort, er det topp prioritet at du fjerner dette presset fra underlaget ved å raspe ned hovveggen. Når dette er gjort er det ikke lenger så mye stress på lamellskiktet, og det er ikke så utsatt for videre strekking.

Lamellskiktet i hoven kan ikke gro sammen igjen hvor den er separert eller strukket. En ny og frisk forbindelse må få danne seg gradvis fra kronranden (hårlinjen). Det tar normalt et år for en ny lamellforbindelse å danne seg hele veien ned til hovranden. Om selve lærhuden er skadet eller degenerert, kan det selvsagt ta enda lenger tid før lamellforbindelsen er helt oppstrammet.

 

Når lamellforbindelsen er strammet helt opp, vil tre karakteristiske ting skje:

1) Ganske raskt, fra den ene trimmen til den andre, vil du kunne se mer konkavitet i sålen, og aner at hovbeinet er trukket vakkert opp i hovkapselen.

2) Med bein som er mer komfortable, vil hesten bli mer fremad og kvikk.

3) Hesten er nå i stand til å gå på skarpe underlag uten smerte eller ubehag.

Her er den konkave framsålen til en islandshest som alltid har vært barfot, bortsett fra 4 måneder en gang. Jeg la merke til at hun gikk på knust pukk i veikanten som om det var gummimatter.


Hva kan vi gjøre for å assistere rehabilitering av lamellskiktet:

— Rasp vekk sleng, inkludert konkave tåparti, til innsiden av lamellranden, overalt hvor den er strukket eller separert. Dette motvirker videre strekking av lamellene. Med “sleng” menes en hovvegg som er konkav, eller som gjør en sving utover  nede ved hovranden. Som tuten på en trompet (bilde på Trim siden).

— Tynn ikke sålen (kunstig konkavitet). En tynn såle strekkes og flater ut lettere når hoven er vektbærende, noe som kan føre til at hovveggen danner mer sleng.

— Kort ned lange hæler til sålenivået i drakthjørnene. Dette sikrer minst mulig mekanisk stress på lamellene.

— Ikke forsøk å utvide forsnevra hælpartier. Ikke lag åpningskutt mellom stråle og drakthjørner, og trim kun ned hjørnestøttene til samme nivå som sålen.


2) Hælhøyden (drakthjørnene).

Hesten er mest komfortabel når hælene er kortet ned til nivået for solid såle i drakthjørnene. Om du tynner ned sålen her, vil hesten ha lett for å bli sårbeint. Sålen vil gradvis trekke seg tilbake, slik at du gradvis kan kort ned hælene.

Noen hester med langvarig forsnevring av hælpartiet synes å være mer komfortabel med litt lenger hæler. Rameys har noen hester med ganske forsnevra høver som forblir uproblematiske om de lar hælene være litt lenger enn normalt, men som blir halte så snart de forsøker å korte hælene ned.


3) Såletykkelse.

Den sunne sålen danner en hardfør, lett fleksibel domeform under hovbeinet. Den flater litt ut når hoven utvider seg ved vektbæring, og springer tilbake til domeformen og trekker hovveggene litt sammen når vekten forsvinner og hestefoten løfter seg fra bakken.

Sålen trenger sin fulle tykkelse. Både for å beholde sin domeform, og for å beskytte hoven fra skader.


4) Sålekonkavitet.

Når lamellskiktet etter ca. et år med naturlig barfottrim strammer seg opp, blir hovbeinet holdt pent oppe i hovkapselen. Når dette skjer vil det på kort tid vises store endringer med hensyn til bedre konkavitet i sålen. Sålen vil innta en form som vi kaller “sann konkavitet.” (se bildet over)

I mellomtiden, før dette har skjedd, skal du ha respekt for hovbeinets aktuelle posisjon. Med en strukket lamellrand henger hovbeinet lavere enn det skal inne i hovkapselen. La sålen være i full tykkelse, selv om den nesten er flat, mens lamellskiktet heler og strammer seg opp.

Sunne framhøver er litt konkave, men matcher undersiden på hovbeinet og er tilpasset harde landinger.

Sunne bakhøver er mer konkave, og matcher det dypere og mer konkave hovbeinet på bakhøvene, og er tilpasset å skape optimal friksjon ved fraspark.


5) Mustang roll.

Ville og frittstreifende hester sliter ned sine høver til en vakkert avrundet  skråkant langs hele hovranden. Jaime Jackson kaller denne the “mustang roll.”

Jeg har etter hvert fått en masse respekt for “the mustang roll”. Den setter punktet for overrulling, godt tilbake under hoven. Den holder slengtendenser nede på et minimum, og beskytter lamellene fra destruktiv strekking. Ved å redusere momentkreftene fra en for lang hov, gis sammensnevrede eller flå hæler frihet til å vinne tilbake sin normale form.

Under en lamellgjenoppbygging, bør du friske opp mustangrollen mellom de ordinære trimmene.


6) Balanse.

Om ene siden av hoven blir lenger (høyere) enn den andre skjer det endel ting:

— En side vil få tendens til å danne sleng. (Det kan enten være den korte, eller den lange siden). Dette strekker lamellene og er smertefullt for hesten.

— En side vil (korte) vil kunne få tendens til å gro mot innsiden av vertikalen. Dette skaper trykk på lamellene fra hovbeinet, og vil over tid skade hovbeinet på den siden. En hovvegg som har fått stå over mot innsiden av vertikalen, kan være vanskelige å reversere.

— Det danner sideveis påkjenninger på kodeleddene. Dette gir hesten feilmeldinger om hvor han setter beina sine. Dette er et spørsmål om overlevelse for hesten, og er muligvis mer viktig for ham enn smertene det innebærer.

Det kan derfor være viktig å balansere en hov, selv om det innebærer at du må trimme noe såle på en hov som allerede er for kort. Pete og Annette har alltid en diskusjon seg i mellom før de tar en avgjørelse om å gjøre dette. Hestens totale komfort er den avgjørende faktoren. Det som stimulerer hesten til å bevege seg optimalt rundt omkring, er veien å gå. 


Bevegelse

Alle overgangsstrategier er enige på dette punktet:

24-timers utegang er essensielt for å  speede opp rehabiliteringen av en nylig avskodd hov. Det er enda til viktigere enn selve trimmen.

Hoven trenger en mengde og konstant forsyning av friskt blod. Når hesten er oppstallet i en boks eller på et spilt, vil hoven ganske raskt bli overfylt. Metabolske avfallsstoffer bygger seg opp inne i hov-vevet. Områder som er under heling blir fattige på oksygen og næringsstoffer. Jeg har opplevd høver som har fungert godt gjennom en hel dag, men som ble såre etter en natts oppstalling.

I øyeblikket kan det være vanskelig for mange av oss å arrangere en 24-timers utegang for våre hester. Men alle kan begynne med det beste de kan gjøre, og alle kan fortsette og arbeide for å få til mer utegang og mindre stalltid. Etter som flere og flere hesteeiere forstår betydningen av kontinuerlig bevegelse, vil oppstallingspraksisen endre seg for alle hester.

 


Sammenligning av trimmingspraksis

Her kommer en oppklaring angående forskjeller og likheter mellom Marjories “wild-horse trim” og Dr. Strassers “Basic Trim” slik hun lærte det i 2001, med begrunnelser slik Marjorie forstår dem.

Strassertrim: Dr. Strasser utviklet opprinnelig sin trimmingsstrategi for å rehabilitere alvorlige deformasjoner og kronisk halthet, eller andre tilstander relatert til hestens høver som var oppgitt  av veterinærer etter år med konvensjonell behandling. Strategien er å fjerne så mye som mulig av deformert hovmateriale, og så raskt som mulig gi hesten en hovbase for optimal blodsirkulasjon (hovmekanisme). Det igjen skal gi hesten  forutsetninger for å hele sin egen hov. Denne metoden egner seg best for klinikksituasjoner hvor hestene manipuleres til optimal bevegelse 24 timer i døgnet, 7 dager i uken på gummiunderlag, inntil høvene er nok gjenoppbygd til at hestene kan slippes på beiteområder.

Naturtrim: (The wild horse trim) Er utviklet for å tilbakeføre skodde hester til en barfot tilværelse, gjennom å forme høvene som de blir formet gjennom naturlig konstant slitasje hos fritt streifende hester. Siden høvene i utgangspunktet er sunne, eller så godt som sunne, kan de endres gradvis mens hesten lever og brukes i sitt vanlige hjemlige miljø.

For raskt å kunne øke sirkulasjonen vil en Strassertrim innbefatte inngrep i hoven som øker, og til og med overdriver hovmekanismen:

1) Strassertrim: Trim sålen for å etteligne den konkaviteten en sunn hov har. Dette fordi en tynnere såle utvider seg lettere, noe som igjen gir hovveggen mulighet for å utvide seg mer gjennom vektbærende fase. Resulterer i økt hovmekanisme.

Naturtrim: La sålen få sin fulle tykkelse. Sålen med sin tykkelse er en viktig struktur. Den hjelper til å holde hoven sammen, forbygger separasjon av lamellranden, og beskytter hovens indre strukturer mot skader fra underlaget. I en sunn eller tilnærmet sunn hov, er det allerede nok hovmekanisme. Ved å la sålen få ha sin full tykkelse unngås sårbeinthet og utbylling. Konkavitet vil oppstå som resultat av en naturlig utvikling når lamellranden har rehabilitert etter skader og strammet seg opp.

2) Strassertrim: Kort ned hjørnestøttene slik at de ender midtveis på strålen, og slik at de har en høyde på 1 cm halvveis. Skrå sålen fra sålehjørnet og ned til de nedkortede hjørnestøttene. Dette gjøres for å utvide sammensnevring av hælene og øke hovmekanismen. Ved gjørmete underlag lages en sklibrems ved å trimme sålehjørnene lavere enn hjørnestøttene.

Naturtrim: Trim hjørnestøttene ned til sålenivå eller slik at de står litt frem. De må i midlertid ikke ha kontakt med bakken. Forbindelsen mellom hjørnestøttene og sålen er blitt vurdert til å være en viktig del av hælstrukturen. Den stabiliserer og holder hoven sammen når hoven utsettes for kreftene fra vektbærende fase av steget. Sammensnevring av hoven hindres gjennom avrunding av tåa inntil vannlinjen (Mustang roll). Ved gjørmete underlag lages sklibrems ved å la hæler og hjørnestøtter gro litt lenger enn sålenivå.

3) Strassertrim: Lag hakk eller åpningskutt (“opening cuts”) hvor sammensnevrede hæler kroker seg innenfor en linje fra strålespissen til utsiden av ballene.  Årsaken er å gjøre det lettere for sammensnevrede hæler å utvide seg, noe som øker hovmekanismen.

Naturtrim: Unngå åpningskutt (“opening cuts”), som betinget av klima og terrengforhold, kan forårsake økt sammensnevring av hælene eller separasjon i lamellranden fra for mye hovmekanisme. Utvidelse av hælparti stimuleres gradvis ved å “bakke opp” og avrunde tåpartiet for å eliminere momentkreftene som virker på hælene.

4) Strassertrim: Trim hælene til 3.5 cm høyde (målt vertikalt fra det bakre hjørnet av sidebruskene). Årsaken er å hurtigst mulig sette hovbeinet i en stilling parallell med underlaget. Dette øker hovmekanismen og setter lamellene i tåpartiet i sin mest gunstige posisjon for de mekaniske kreftene som virker på dem. Om du “drar” blod når du trimmer dem ned, skal du vente med å redusere hælene til sålen har trukket seg tilbake.

Naturtrim: Trim hælene bare til sålens nivå i sålehjørnene. Dette for å unngå å tynne sålen, noe som kan gjøre hesten sårbeint. Dersom hælene er for lange, vil sålen trekke seg tilbake i sålehjørnene, og gjennom det gi indikasjon på og mulighet for at hælene kan senkes ytterligere.

5) Strassertrim: Trim hoven til 30º hårlinje (kronrand), med tåvinkel foran på 45º og bak tilnærmet  55º, når hoven står på underlaget. Grunne er å raskt få hovbeinet i en stilling parallelt med underlaget, noe som gir hovkapselen den mest effektive formen for hovmekanisme og som setter tålamellene i sin best tilpassede posisjon for å motta de mekaniske kreftene som virker på dem. 

Naturtrim: Trim hovveggen til kanten av sålen; vinklene vil endres gradvis etter som hoven returnerer til sin egen iboende naturlige form.

Strassertrim: Avslutt hovveggen i tåpartiet med et flatt anlegg mot underlaget. Årsaken er at et flatt i tåpartiet vil øke slitestyrken i tåa og hjelpe til med å få kodebeina ned i en lavere vinkel for høver som har hatt for lange hæler.  En sleng i tåpartiet kan bakkes opp med et vertikalt snitt inn til hvor veggen skulle møtt underlaget.

Naturtrim: Avslutt hovveggen med en avrundet hovrand (mustang roll) inn til vannlinjen (det pigmentløse kompakte hornskiktet som ligger utenpå lamellranden). Dette for å gi hoven en rask og lett overrulling, redusere sleng (strekking/separasjon av lamellranden), og for å fjerne momentkrefter som gir sammensnevring av hælene. En sleng eller ei for lang tå, kan bakkes inn til innsiden av lamellranden, for å redusere momentkrefter fra slenget.

Det er en likhet mellom de to trimmingspraksisene:

Begge trimmer en hvelving i hovveggen ved draktene (Strasser “scoop cut”). Dette for å gjøre hoven mer fleksibel ved overrullingen. Det hindrer hælene å bli trukket frem under hoven. Ved Naturtrim lages ikke slik hvelving før sålen trekker seg tilbake langs draktene, og gir rom for hvelving uten å redusere tykkelsen på den tilstøtende sålen.


 

Hva er en naturtrim?

Disse prinsippene har sitt utspring i diskusjoner med Pete og Annette Ramey.

1) Vår modell er høvene du finner på fritt vandrende ville hester.

Ville hester beveger seg mer enn 30 km. hver dag. Dette gir høvene til disse hestene en fremragende sirkulasjon. De gror raskt, og slites raskt, og blir formet til en vakker og effektiv form.

En rømt tamhest som slår seg til med villhester, endrer sine høver gradvis mot sine ville flokkmedlemmers idealform gjennom vekst og slitasje. Derfor kan også vi endre hestens høver gradvis, og gjennom å gjøre det, minimalisere sårbeinthet og halthet.

2) “For det første, skad ikke hoven.”

Vårt mål for hver trim er at hesten skal føle seg bedre etterpå. Dette målet gjelder den første trimmen etter avskoing, og de fleste tilfeller av forfangenhet, så vel som vedlikeholdstrimming av sunne barfothester i arbeid.

3) Øyeblikkets komfort trenger ikke å ofres for å oppnå mer langsiktige rehabiliteringsmål.

Mer langsiktige mål kan en sette seg etter at hesten er gjort komfortabel. Vårt mål er å gjøre hesten så komfortabel at den beveger seg optimalt hele tiden, setter sirkulasjon i høvene og således maksimerer heling og hovvekst.

4) En naturtrim følger ikke en fastlagt oppskrift.

Hver og en hov er forskjellig hver eneste gang vi trimmer den. Vi må alltid se etter hva som skjer i hovens form og utseende der og da, og tenke ut hva som må gjøres her og nå.

5) Om du er i tvil, la hesten være guide.

Hesten vet når den skades. Enhver veiledning eller målsetting fra enhver trimmeresept kan være gal for en spesiell hov. Om noe skulle få ham til å føle seg bedre, men ikke gjør det, unngår vi å gjøre dette neste gang vi trimmer akkurat den hoven.

En hest som ikke vil plukke opp en hov for å bli trimmet, er ikke dum eller sta, men forteller oss bare at den andre hoven er for smertefull å stå på.

6) Bruk “landemerker” heller enn målinger.

Det kan være interessant å måle vinkler og dimensjoner for å fastslå endringer i en hov over tid. Men om vi bruker målinger for å tilpasse hoven til en eller annen  idealform, kan vi fort bli villedet til å trimme ned et areal som egentlig trenger mer vekst. Landemerker under hoven indikerer alltid hva denne spesielle hoven trenger.

7) Respekter hovsålens fulle tykkelse.

En naturtrim tynner ikke sålen. Hovstrukturens integritet (egenart) avhenger av full såletykkelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.