Når du skal ta skrittet det er å bli hovrøkter på egen hest, er det viktig at du lærer deg noen grunnleggende begreper så du kan kommunisere med andre og forstå den veiledningen du kan få fra andre som kan dette. Det finnes forskjellige begreper innenfor de forskjellige skoler og tradisjoner og et begrep kan ha avvikende betydning og definisjon etter hvor opplæringen har foregått. Her vil jeg ta for meg noen av de uttrykkene jeg selv mener er mest grunnleggende.
Hovtrim bør alltid utføres med hestens individuelle NORMALFORM på høvene som mal og forbilde. Så hva er så hestehovens Normalform? Jo – hovens Normalform er den formen som gjenspeiler det du finner inni hoven VED NORMAL BEINSTILLING, på best mulig måte.
HOVKAPSELEN. Det vi ser utvendig er en hornkapsel rundt tuppen på den midterste ‘fingeren’ til hesten og det som er kledd med pels over hornet. Skillet mellom hornkapsel og den pelskledde delen av hoven kaller vi Kronranden eller Hårlinjen. Hornkapselen er egentlig omdannet ‘pels’ hvor hårene er vokst sammen på en helt spesiell måte. Hestens hornkapsel tilsvarer vår egen negl, bare at den omslutter hele ‘fingeren’.
INNI HOVKAPSELEN. Innvendig skal det være funksjonibel plass til alt interiøret i en hov. Det består av Hovbein, lærhuder, blodårer og kapillærer, brusker, sener, fibrøse vev og bindevev.
HOVBASEN. I bildet til venstre ser du alt hva hovbasen omfatter pluss ballene. Ballene hører ikke med til hovbasen, men alt som har kontakt med underlaget når hesten står på sine høver, hører med til, og er hovens hovbase. Legg merke til den runde formen. Illustrasjonen viser en typisk framhov med ideelle proporsjoner. Mens framhoven er mer eller mindre rund i formen, er bakhoven mer eggformet.
FAKTISK HOVBASE OG IDEELL HOVBASE. Faktisk hovbase er den hovbasen hesten har til enhver tid. Ideell hovbase er den hovbasen hesten ideelt sett skal ha. Det er ofte avvik mellom disse to, fordi hoven når den vokser, vokser framover og ikke rett ned. En hov som ikke får slitasje vokser ut av den ideelle hovbasen. Dette ser vi mye av på skodde hester, som jo ikke får slitasje av høvene, men vi ser det også hos barfothester som ikke får hovrøkt ofte nok. Hoven til venstre er HF på Nesgaardens egen fjordhoppe Rikke, som nettopp (11. Mars) er trimmet etter 3 mnd uten trim på grunn av vinterføre.
Hele hovbasen utgjør her den Faktiske hovbasen og alt innefor den blå ringen utgjør den Ideelle hovbasen. Den røde streken øverst bak hvor hælhjørner og stråle møtes kalles BASELINJEN. Den røde ringen rammer inn sålens bredde og den blå ringen har plusset på ideell Lamellrand og Hovrand. Som du ser har tåa til Rikke vokst ut av den ideelle hovbasen og det er da nødvendig å trimme den tilbake til den blå ringen for å få hoven i bedre balanse. Slik den er nå gir tåa for tung overrulling. Det lille hullet du ser framme i tåa er et kjent fenomen for høver som har for lang tå og dermed mottar for mye trykk, eller for høye hæler som også gir mer enn normalt trykk i tåa. Senter i hoven finner du i senter av denne ideelle hovbasen. Senter i hovbasen befinner seg rett under hovleddet, hvor kreftene fra beinrekka til hestens bein kommer ned og fordeler seg ut til hoven og hovkapselen.
BALANSE. Når en barfot hov er i balanse, slites den balansert. Det vil si at den slites jevnt over det hele og at det ikke er behov for hovrøkt eller hovtrim så fremt hoven får nok slitasje. En slik hov kjennetegnes ved at hovveggen holder seg innefor den ideelle hovbasen og hovranden er like høy over sålenivå hele hovranden rundt. Inklusive hjørnestøtter.
En kan dele opp hovbalanse i Sideveis balanse og Hæl-tå balanse, som er de mest vanlige uttrykkene. Når hoven er i sideveis balanse, slites den like mye på hver side av hoven. Da er det altså ingen behov for å endre hovens vinkler sett forfra eller bakfra. Når hoven er i Hæl-tå balanse, er det ingen behov for å endre hovens vinkler sett fra siden. En slik balanse er IKKE nødvendigvis symmetrisk. Du kan godt ha en hovvegg som er steilere enn den på motsatt side med hoven i balanse. Hvis de slites likt. Du kan også ha for høye hæler eller for lang tå, om de bare slites likt. Teoretisk kan hoven være i balanse selv om hovbasen er utenfor den ideelle hovbasen – om den bare slites i balanse.
UBALANSE. En ubalanse er når hoven slites eller vokser ut mer et sted enn et annet.
En typisk ubalanse er foreksempel at innside drakt ikke slites ned mens utside drakt slites ned i hovsålen.
En annen typisk ubalanse er når hele hoven, – både tå og hæler vokser for mye framover slik at hele den faktiske hovbasen blir liggende for langt fram i forhold til den ideelle hovbasen. KONKAVITET. Hva har nå det med hovrøkt å gjøre?
KONKAVITET. Hva har nå det med hovrøkt å gjøre? Uttrykket konkavitet blir ofte brukt for å beskrive sålesiden av hoven. Med andre ord Hovbasen. Som regel blir det brukt for å beskrive om sålen buer innover (konkav), er flat (mangler konkavitet). Den kan også bue utover foran strålespissen, men da er den konveks. Dette bildet viser en hov med kraftig konkavitet i tåa.
