Hos hesten består hudens ”termostat” av fire hoveddeler.
a) Huden, som gjennom sin relative tykkelse virker som et isolerende lag.
b) Hårlaget, som skiftes to ganger i året og er tilpasset sesongens basistemperatur.
I tillegg kan hesten ved hjelp av små muskelfibrer festet til hårrøttene, reise opp, senke eller snu hårene i forskjellige retninger i hele eller deler av pelsen. På det viset endrer pelsen isoleringsevnen og varierer luftinnstrømmingen på hudoverflaten. Disse muskelfibrene må, som alle andre muskler, ”mosjoneres” regelmessig for å kunne fungere som de skal.
c) Arteriene i selve huden kan ved hjelp av muskelkraft trekke seg sammen eller utvide seg etter behov. Sammensnevring hindrer tap av kroppsvarme ettersom det reduserer mengden blod som blir transportert til den kalde hudoverflaten. Utvidelse tillater større mengder blod (fra muskelarbeid), å strømme i hudoverflaten for å bli nedkjølt og som deretter returneres til det indre av kroppen, hvor det blir brukt for å holde konstant kroppsvarme.
d) Svettekjertlene starter sitt arbeid når luften alene ikke er nok for å kjøle ned blodet. Gjennom fordampning av svette oppstår ytterligere nedkjøling av huden og dermed blodårene som kan kvitte seg med sin overskuddsvarme. På det viset kan kroppsvarmen holdes konstant endatil når hestens muskler arbeider under varme klimaforhold. Hesten slutter å svette umiddelbart når den indre kroppsvarmen er korrekt. Den bør deretter tørke opp forholdsvis raskt for at ikke fortsatt fordamping skal senke kroppsvarmen under normalen (en tilstand som lett kan føre til at hesten blir forkjølet). For å unngå slik underkjøling og lette en rask opptørking, vil en ofte kunne observere at en svett hest normalt vil søke et luftig sted, (hvis mulig i vind), og at den vender hårene i alle retninger. Dette viser seg som det spesielle mønsteret man kan se pelsen legger seg i, når hesten er gjennomsvett.
Det må noteres at også svettekjertlene funksjonerer gjennom muskelarbeid.
Skjelving eller bevegelse kan utgjøre en annen måte å regulere kroppsvarmen på. Ikke en funksjon i huden, men igjen betinget av muskelarbeid. I sitt naturlige miljø, er det uvanlig at en hests kroppsvarme blir for lav. (Forkjølelse er et ukjent fenomen blant ville hester). Dette fordi hud og hår isolerer så effektivt. Dersom hesten blir nedkjølt kan den enten bevege seg, eller om den er lat eller sliten, bare stå der å skjelve, og det vil gi den samme varmeproduksjonen.
Hesten har i naturen svært sjelden vanskeligheter med kulde. Den er omlag 20 ganger mindre følsom for kulde enn et menneske. Hestens problem er alltid å kvitte seg med den varmen som blir produsert gjennom det at den er i stadig bevegelse.
I Vanlig oppstalling : Lufttemperaturen skifter plutselig.
Vanlig oppstalling og den vanlige praksisen med dekkenbruk og klipping, forårsaker en total rasering av hestens naturlige varmeregulerende mekanismer på mange måter. Noe som bevises av det at det faktisk finnes, og frekvensen av, ”forkjølelser”, hos domestiserte og konvensjonelt oppstallete hester.
For å få en mer helhetlig forståelse, la oss se nærmere på hvordan hestens naturlige varmeregulering påvirkes av vår ”omsorg”.
Tre av de fire reguleringsmekanismene drives av muskulær aktivitet. Hovedbetingelsen for at disse tre (hår, arterier og svettekjertler) skal virke optimalt er trening, som med alle muskler.
Hester som holdes innelukket i staller eller i boks i større bygninger, lever i et miljø hvor temperaturen blir holdt tilnærmet konstant. Slike hester mangler i stor grad den stimulansen (temperaturvariasjonene), som skal sette i gang hestens egne varmeregulerende mekanismer. Disse hestene har verken behov for eller mulighet til å trimme muskulaturen som er ansvarlige for å reise eller senke hårlaget, utvide eller trekke sammen arterier i hudoverflaten, eller aktivere svettekjertlene. Ved vedvarende mangel på bruk vil rett og slett muskulaturen svinne hen (noe alle vet, som har hatt en gipset fot), til de ikke kan ivareta den funksjon de opprinnelig var tiltenkt å ha. Siden tre av fire reguleringsmekanismer er muskelavhengig, vil derfor tre av fire til en viss grad ikke fungere, og dermed øke risikoen for at hesten ikke evner å svare på endringer når den blir utsatt for det.
Et ekstremt eksempel kan være en hest som er oppstallet i en oppvarmet bygning og som rides to ganger i uken i en ridehall. Den blir så tatt ut på terrengritt en klar kald vinterdag. Hesten er nå konfrontert med en temperaturendring på 20-30 grader Celsius (pluss eventuell vindavkjølingsfaktor). På grunn av ”manglende trening” vil musklene som har ansvaret for å regulere kroppsvarmen ikke greie å denne jobben. Derfor vil hestens indre temperatur synke for lavt. Den blir ”avkjølt” og de temperaturavhengige kjemiske prosessene som pågår inne i hestens kropp vil ikke fungere som de skal. Dette kan eksempelvis forstyrre produksjon og sirkulasjon av hvite blodlegemer og antistoffer; lamme immunforsvaret , og bakterier og virus blir gitt en mulighet for å blomstre opp og angripe organismen. Resultatet kan bli sykdom eller infeksjon.
Et annet scenario er føllet som fødes i en boks –stall, og som på grunn av dårlig vær ute blir holdt inne et par uker (kanskje endatil med et ullteppe påteipet som dekken). Denne lille ”nykomlingen” mottar ingen følestimuli som kan lære huden å reagere på varme og kulde, termoregulatormekanismen kan ikke utvikle seg og kroppen kan ikke lære hvordan den kan holde seg varm eller kjøle seg ned. Resultatet blir at ethvert temperaturfall i miljøet kan føre til nedkjøling av føllet; de biologisk-kjemiske prosessene kan ikke fungere som de skal, immunsystemet kan ikke fungere som det skal og vil ikke kunne mobilisere motstandskraft. Føllet er med andre ord blitt gjort (av menneskelig omsorg) svært utsatt for å pådra seg ”forkjølelser”, feber, betennelser, etc. For en uvitende, som følger tradisjonelle råd for oppstalling av føllhopper, vil konklusjonen ved eventuelle problemer fort bli, at føllet ikke skulle vært sluppet ut i det kjølige været så tidlig.
Føllet på bildet over er født i februar måned hvor det ofte er 20° minus i dette området. Det ble født ute i snøen og spurtet rundt tørt i pelsen, og var friskt og vitalt, da eieren kom ut for å fôre hoppa om morgenen da det lysnet:)
Dog trengs ikke ekstreme ytre temperaturer (varme eller kulde), for at det skal oppstå farlig ubalanse i kroppsvarmen hos hester som er avskåret fra naturlig levemiljø.
Et annet problem med innelukkete lokaliteter blir en konfrontert med når en hest blir plassert i en stallboks varm og svett. På grunn av mangelen på luftsirkulasjon vil nedkjøling av hesten ta lenger tid og hesten vil svette lenger. Luften inne i stallen vil fort bli mettet av fuktighet og opptørking av hesten vil ta svært lang tid. Kanskje hesteeieren til og med stenger dører og vinduer for at hesten (som er skinnvåt av svette), ikke skal fryse. Hesten blir underkjølt og igjen er grunnlaget for sykdom eller infeksjon tilstede.
Dekken og ulltepper er et termomareritt for hester. Som vi nå vet har hester et fullt oppegående system i hud og skinn, for å tilpasse seg enhver temperatur. Ved å bruke dekken gjør vi det svært vanskelig for hesten å reise hårlaget for å holde varmen. Dessuten hindrer det hesten i å utvikle vinterpels. En hest som er tilvent dekken, og får fjernet dekkenet for en ridetur på vinterstid, vil ikke være forberedt for dette og blir mer utsatt for nedkjøling.
Dessuten vil en hest som beveger seg produsere så mye varme, at selv moderate bevegelser i en kald luftegård, kan med dekken på forårsake overoppheting. Hesten er helt avhengig av lufttilførsel mot kroppsoverflaten for å bli av med varme.
Det er helt vanlig og normal praksis å legge på dekken på svette hester. Svetten som naturlig skulle tørket ut av luft i bevegelse er fanget under et dekken. Mellomrommet mellom hårene blir fylt med varm damp fordi det ikke er nok lufttilførsel for å transportere dette vekk. Det tar lenger tid for hesten å få tørket seg ned med det resultat at hesten blir underkjølt.
Dekkenbruk under transport er også et problem. Hesten må aktivt bruke muskler for å holde balansen i traileren. Den produserer en masse muskelvarme. På samme tid er deler av bakbena langs halen hvor isjiasnervene går, blottlagt og utsatt for trekk. Vomma er også utsatt. Hesten har ikke fysiologiske forutsetninger for å varme opp deler av kroppen mens den kjøler ned andre. Det betyr at for å holde varm vomma (fordøyelsen må ikke gå i stå), og bakbena, så må også resten av hesten varmes opp. De områdene av hesten som er tildekket blir for varme, noe som igjen fører til at hesten svetter. (Svetten er synlig bare under dekkenet hvor det ikke fins luftsirkulasjon for å transportere den bort). Det igjen fører til at de kalde områdene blir enda kaldere, og så videre,……
Tildekking vil derfor effektivt sabotere hestens eget naturlige og svært effektive varmeregulerende system.
Klipping og barbering vil også fjerne deler av hestens naturlige evne til å regulere kroppsvarme. Fjerning av hårlaget gjør det selvsagt umulig for hesten å skape det isolerende luftlaget som oppstår når den reiser hårene. Dette er spesielt problematisk når bare deler av hesten er klippet. Enten forblir de uklippede områdene for varme, eller de klippede blir for kalde. Igjen den samme situasjonen som tildekking under transport.
Det er svært viktig for hestens helse å leve i et miljø som er naturlig for den, og at dens naturlige forutsetninger for termoregulering ikke blir sabotert gjennom (velmenende) oppstalling, klipping eller tildekking. Mennesker er er i praksis ofte ikke kompetente nok til å bedømme hvorvidt hesten fryser, er overopphetet eller ei. Derfor blir Nesgaardens anbefaling å gi hesten frihet fra dekken, som den ville hatt i sitt naturlige leveområde.
Hestens egen pels gir den de beste forutsetingene for å være i aktivitet under oppstalling. Her er Nesgaardens Rikke i full jakt etter Vitsuddens Blunder som løper for livet:)
